er viktig for alle, det er godt for den mentale helsa å være en del av et fellesskap. Å ha noen å snakke med. Noe av det som er vanskelig med å være kronisk syk, for syk til å gå på jobb, er at en faller utenfor den sosiale biten og det fellesskapet som følger med det å være i arbeid.
Noe jeg savner mye nå om dagen er kollegene mine og arbeidshverdagen vår med glede og humor.
Men sånn det er nå er det heller ikke energi og krefter til å kunne delta i den sosiale settingen med mange mennesker hele dagen.
Jeg er heldig som har familien min rundt meg hver dag. Med mann og barn i hus er det noen å være sammen med og snakke med. Sånn sett er jeg ikke alene. Men det blir allikevel ikke det samme.
Det var ekstra hyggelig med lunsjbesøk her om dagen. Skikkelig skravling med en god venninne, som dessverre (for hennes helse) kjenner seg alt for godt igjen i hvordan min hverdag med utmattelse er. Deilig å dele tanker rundt hvordan det faktisk oppleves å være der vi er i livet akkurat nå. Med tanker om både håp og redsel for fremtiden og hvordan den vil se ut.
Ønsker deg fine dager!
- AC